Maten på Villsaugården bygger på lokale tradisjoner. Vi serverer lokalmat i ordets rette forstand.
Selvsagt serverer vi lam på Villsaugården. På menyen har vi produkter fra vår egen produksjon, som villsaupølser og fenalår. Og vår sous vide-behandlede lammemørbrad er så mør at du kan spise den med skje. Den inngår i flere av rettene, ikke minst den populære «Villsaugårdens luksusfjøl», hvor vi tilbyr det beste av det som regionen har å by på: lammemørbrad, marinert klippfisk, røkt og speket kvalkjøtt, cognacgravet laks, røykalaks og spekemat av villsau. Og selvsagt de verdensberømte og premierte ostene fra Tingvollost.
Vi har utviklet våre egne retter basert på førsteklasses råvarer fra regionen, og vi kombinerer dem på nye måter. I «Fiskarbondens favoritt» får du lammemørbrad og marinert klippfisk i samme rett – unikt og spennende.
Og på den hvite pizzaen vår er det selvsagt enten lammekjøtt eller klippfisk – og muligens pepperoni-pølse av villsau, om du ønsker en mer tradisjonell variant.


Med mat fra regionen, mener vi det du finner innen en halv dagsreises rekkevidde fra Villsaugården på Smøla: først Nordmøre, så Møre og Romsdal, til sist: Midt-Norge. Spekematen produseres av villsaulam fra den såkalte øyrekka, «trilling-øyene» Smøla, Hitra og Frøya. Her er landskapet likt og vilkårene gode for villsauhold, og dyrene får beite på den unike kystlyngheia, som gir den helt unike smaken.
Villsaugården har også sin egen krydderserie, utviklet av vår «kokkefaglige mentor», Ivar Laukholm. Vi tilbyr et stort antall krydder tilpasset de fleste retter som i dag lages på et norsk kjøkken – og de ulike kryddertypene bruker i alle de rettene vi serverer på villsaugården. Du kan kjøpe krydderet – og de ingrediensene vi bruker i rettene på restauranten – i gårdsbutikken vår. Dermed kan du først prøve rettene hos oss, og så har vi gjort det enkelt for deg å tilberede den samme smakfulle maten hjemme.
Klippfisken ble født på Nordmøre. Den norske klippfiskproduksjonens vugge sto på naboøya Tustna, hvor nederlenderen Jappe Ippes startet tilvirkning i stor skala på slutten av 1600-tallet. Kristiansund ble etter hvert selve klippfiskhovedstaden, og fortsatt ligger Norsk Klippfiskmuseum i nordmørshovedstaden.

Smøla er en fiskerikommune. Tradisjonelt fiskeri er fortsatt viktig. Men oppdrett av laks er den aller viktigste næringen i dag. Smøla-laksen er å finne på bordet over hele landet – og i mange andre land. Det er den viktigste «eksportartikkelen» fra øya.
Smølagulrota er en annen kjendis på matbordet. Den dyrkes på det flate partiet midt oppe på øya, der myra ble dyrket opp over mange tiår, fra de magre 20- og 30-åra, til opp på 1970-tallet. Fortsatt drives det nydyrking for å finne mer plass til knasende sprø og søte smølagulrøtter.
Saueholdet er selvsagt av stor betydning for landbruket på øya. Her holdes det både «vanlig kvitsau», spæl og andre raser, men villsauen er nok fortsatt den mest populære, fordi den er så godt egnet som landskapspleier i kystlyngheia og på øyene. Nøysom, smart og lite kravstor er den, klarer seg selv, og kan gå ute absolutt hele året. Dette er en norsk utgangarsau med tradisjoner fra vikingtiden. Lammingen skjer rundt fra påske til tidlig i mai. Da mangedobles antall dyr på Smøla, og du kan se nyfødte lammenøster over hele øya.